Anaïs Nin (et gjensyn)

Anaïs Nin  (Angel Anais Juana Antolina Rosa Delmira  Nin y Culmell) ble født i Neuilly, Frankrike, 21. februar 1903. Da hun var 11 år (1914) flyttet hun fra Paris til New York, USA med sin mor og sine to yngre brødre. Hennes far Joaquin Nin hadde da reist fra dem til fordel for en annen kvinne. Det var på dette tidspunktet hun startet å skrive dagbøker, noe hun fortsatte med livet ut.

Det er gitt ut mange biografier om Anais Nin, og både biografiene og resten av Nins sekundærlitteratur om henne har stort sett kilde fra Nins egne dagbøker.

 

Som 16 åring sluttet Anais Nin på skolen for å skrive hjemme samtidig som hun jobbet som aktmodell og danser.

 I 1921 traff hun Hugo i et selskap hos hans velhavende foreldre i New York. På tross av mye motstand fra hans foreldre giftet hun  seg med  Hugo parker Guiler (kalt Hugo) i Havanna, Cuba. Hugo og Anais og flyttet så til Paris 1924.

Utdrag nedenfor  fra dagboken i perioden da hun bodde i Paris;

“Tonight I hate Paris. The wind is blowing heaving raindrops about; the streets are wet and muddy; the automobile horns, more discordant than ever.”

“Spiritually, I hate Paris for the importance of sensuality in its literary and human life.”

“My ridiculous attitude towards Paris shows that I love with my intellect, not with my instincts and my emotions. My intellect was bred in English letters, and no instinct of race or birth can influence me. This dullness of the heart, this lack of responsiveness, shock me and please me at the same time. The humorous side of it is that the French would be the first to understand and to approve of me. The English would, by contrast, urge me to love my native city without reasoning about it. Through recognition of the supremacy of the intelligence, I belong, then, to Paris. Yet I kneel here, humbly sentimentalizing about the English. What inconsistencies! I shall truly end by being spiritually repudiated by all nations.”

Hugo og Anais

1932 ga hun ut sin første bok D.H. Lawrence: an unprofessional study, som hun stort sett fikk gode anmeldelser for.

Det var også dette året hun innledet et forhold med Henry Miller som introduserte henne for  intellektuelle forfattere og artister som Antonin Artaud og Lawrence Durrell.

Paris 1930-årene, årene med Henry Miller var en svært viktig periode i  Anaïs Nin liv og arbeid. Hennes forhold til Henry Miller og hans kone June Miller. Anais Nin skrev bl.a i et brev til Henry Miller i denne perioden

We have lost our minds - to June. Both you and I would follow her into death... at a moment.

Anais Nin skriver  Henry and June i august 1932. 

Boken ble filmatisert, en av kritikerene som har anmeldt filmen mener dette. Bildet er av Maria de Medeiro og Uma Thurma som spilte Anais og June i filmen.

De to første bindene i dagbøkene beskriver også denne perioden.

Nin opplevde psykoanalysen som en religion, den ga henne kunnskap som førte til at hun fikk kontroll over livet sitt. (Fitch). Psykoanalysen har vært med på å prege Nins forfatterskap

Anaïs Nin startet psykolanalyse hos Dr. Réne Allendy som hun innledet et forhold til.

Nin begynte hos en ny terapeut Otto Rank  november 1933. Hun innledet også et forhold til Rank og i 1934 flyttet hun til New York hvor Rank oppholdt seg. Hun fungerer som psykoanalytiker og hans assistent. Hun avslutter i denne tiden arbeidet med boken The house of  incest, som kom ut i 1936.

Forholdet til Otto Rank er en del av starten i boken Anaïs Nin Dagbok 1934-1939 som jeg nå leser, dette er den andre dagboken i serien.  Hun skriver poetisk, ærlig og detaljrikt om mennekene rundt seg og sine opplevelser. Hun  observerte mennesker med varme, og vi får følge hennes tanker og får hennes syn om datiden kunstnere og forfattere.

The House of Incest ga hun ut på forlaget Siana Editions i Paris, Frankrike. Forlaget hadde fått navn etter Anais. "Siana" er Anais skrevet baklengs. Dette forlaget var et produkt av samarbeidet mellom Alfred Perle`s, Henry Miller, Michael Fraenkel, Walter Lowenfels, Lawrence Durell og Anais Nin.
Denne gruppen var kjent som "The Villa Seurat circle". Forlagets formål var å få utgitt sine egne verker, siden disse forfatterene på denne tiden av kontroversielle og hadde vanskeligheter med å få gitt ut bøker hos de etablerte forlagene.

Stine Qvigstad Jenvin har skrevet en analyse av Anais Nins House of Incest; kalt Selvkjærlighetens problem hvor hun tar for seg teksten og forsøker å gjøre den mer tilgjengelig og forståelig, I denne analysen har Jenvin brukt Nins dagbøker i sin biografiske del. Det er også her jeg har flest opplysninger fra.

Winter of artifice  ble gitt ut 1939 og innholdet var hentet av drømmene som Nin hadde begynt å skrive ned etter at hun begynte i psykoanalyse. Novellen tar for seg et seksuelt far-datter forhold, det er forøvrig ingen som riktig vet om dette er virkelighet eller fiksjon.

Forfatteren flyttet så til Paris hvor hun utga ; Under a glass bell (1944) som er en samling noveller som har vært publisert i en rekke magasiner. Nin var en produktiv forfatter, på få år gav hun ut Ladders to fire (1946), Children of the albatross (1947), This hunger, The four-chambered heart (1950), A spy in the house of love (1954), Solar barque (1958), Cities of the interior (1959) and Seduction of the minotaur.

Året 1947 traff hun Rupert Pole og ble med han på en reise fra New York til Los Angeles med stopp i New Orleans and Taos. Hun tilbrakte sine kommende år i New York og Los Angeles hvor hun fortsatte å skrive. Hun var på et tidspunkt både gift med Rupert og Hugo og like frem til sin død vekslet hun med å bo hos sine to menn på hver sin kyst av USA.

Dagbøkene kom ut i 7 bind. Den første dagboken ble gitt ut i 1966 og fikk navnet The Diary of Anais Nin, denne boken fikk svært god mottakelse og hun fikk videre gitt ut 6 dagbøker til før hun døde i 1977.

Dagbøkene har for ettertiden blitt stående som en av  feminismens og den selvbiografiske litterturens klassikere med sin åpenhet og sanselighet hvor det private gjøres allment (ikke ukjent Karl Ove Knausgård?)

Flere bind kom ut etter at hennes mann Hugh Guiler døde i 1985. Dagbøkene innholder tanker gjennom årene, og om forskjellige temaer, de senere dagbøkene var en samling av brev, essays. Det var bla. noe av dette som var bakgrunnen for Robert Snyder dokumentar om Anais Nin (Anais Observed. A Portrait of Anais Nin) Denne filmen viser Nin hjemme privat og på jobb, den viser samtaler med og om blant annet D.H. Lawrence, Otto Rank, Henry Miller, Lawrence Durrell, Martha Graham.

Nin brukte de siste årene av livet sitt på å svare på brev, og holde foredrag om kvinners roller. I 1971 ble hun tildelt Frankrikes Prix Sevigne, og hun ble utnevnt til æresdoktor ved Philadelphia College of Art.

Nin døde i LA  av kreft i 1977.
Hennes bøker er oversatt til 26 språk og det er flere foreninger som er stiftet for å hedre henne.

Youtube