22. desember Munthe og Beckmann

Om Max Beckmann

Den gamle nissen
Hvor ble hun gamle Guri av? Hun var så snill og blid.
Hun alltid jule-grøt meg gav, men nå er det forbi.
Den gamle nissen satt så trist på låven jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst best jeg går.

Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt han fant.

Men månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn,
Og mus og rotter danset vilt omkring i måne-skinn.

De pep og spratt og var så glad, at nissen måtte le.
Han lo og tørket tåren av – til slutt han danset med.

(Margrethe Munthe)